Alt

Åh, June - June!

Tromsø min..
Bare litt om min hverdag :)






Nå sitter jeg faktisk på badegulvet! Det er varmt her, og jeg slipper sola. Ok, det kom ut litt feil. Eller - det kom vel egentlig ut sånn som det skulle, for jeg gikk jo inn hit for å slippe sola OG for å få varme. Men det hørtes kanskje litt sært ut.. Men egentlig, hvis dere tenker godt etter, tror jeg dere skjønner hva jeg mener! Sola har sånn ekkel varme innimellom, den skjærer seg gjennom deg og blender deg, og når du har vært på en lang og svett joggetur kan en faktisk få intense smerter under håret! Anyway, det jeg prøver å si er at jeg har vært flink og jogget, nå sitter jeg på badegulvet for å blogge et totalt meningsløst innlegg - og med dette hopper jeg i dusjen. Finito.

































Eller, vi drar ikke før i morgen klokken 03.00, men frem til da har jeg tusen ting å ordne, så derfor sier jeg hadet nå! Jeg og Simen reiser til Egypt imorgen natt og blir borte i to uker. Vi skal sole oss, bade, spise god mat, ri på kamel i ørkenen og svømme med delfiner. Høres ikke det deilig ut da? Åh, jeg har reisefeber og er stygt redd for at jeg ikke får sove før vi drar. Men jeg skal prøve! Uansett, så må dere kose dere alle sammen og ha en fantastisk start på sommerferien! :)
Når vi kommer hjem, flytter vi nesten med en gang. Tromsø, here we come! Hjelp, ting skjer fort. Altfor fort. Om tre uker er jeg langt vekk hjemmefra, eller er jeg hjemme? Det gjenstår å se. Heldigvis har jeg Simen med meg.
Jeg har planer om å ta masse bilder, og fortelle dere masse om reisen vår. Hurra!
Tilbake om to uker! HEJDÅ!
PS: Jeg har klipt BOB. You just wait and see!




Siste skriftlig eksamen er i morgen. Deretter muntlig eksamen. Egypt i to uker. Jobbe og sole seg resten av ferien. Så stopper det.. Hva skal jeg gjøre videre? Jeg vil så utrolig mye, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal velge eller hva jeg kan velge.
- Advokat (kvinnerett ?)
- Lektor, spansk.. norsk.. matte?
- Medisin (i utlandet ?)
- Fysioterapi
- Ta et år og reise jorda rundt som backpacker?
- Ta et år som frivillig med Atlantis?
- Ta opp fag (vil ikke, vil ikke, vil ikke)
Jeg vil så mye, jeg er så redd for å velge feil! Jeg vil komme igang med livet, jeg vil flytte med Simen, ha vår egen leilighet med mine egne nydelige ting, jeg vil få en god utdannelse, få en jobb jeg trives i men som også gir meg nok til å kunne reise, oppleve og få et vakkert sted å bo, stifte familie! Kommer jeg til å få til dette? Hvilke valg må jeg gjøre idag for å kunne oppfylle mine drømmer om livet? De er da ikke urealistiske, de drømmene? Jeg tror ikke det. Mange har nok større drømmer. Jeg vil bare forsikre meg om at jeg lever livet, at jeg får utrettet noe og at jeg kommer til å ha mennesker rundt meg som er glad i meg - og som jeg selv er glad i. WHAT TO DO?
Nynorsken venter, har lånt meg en novellesamling med små kriminalhistorier på nynorsk - så nå venter badekaret! :) Jeg får bruke halvparten av badetiden til å lese, resten til å tenke og prøve å finne ut hva som er viktigst å ta stilling til akkurat nå. Finnes det en kollokviegruppe som kan hjelpe til med å ta valg i livet? Noen andre som er forvirret angående fremtiden, kanskje vi skal danne en livsvalg-kollokvie? Hm..
Kom da, vakre hest, så går vi og ser hva livet har og tilby..








..om livet? Jeg sitter her, klager over at jeg har mattetentamen på fredag. Tenker at jeg er helt mislykket fordi jeg ikke får jobbet. En mattetentamen som kun har til hensikt å HJELPE meg til en utdannelse slik at jeg kan jobbe og tjene penger. Jeg klager fordi vi er sent ute med klistremerker til russebilen. Jeg klager fordi jeg har ønsket meg de skoene så fuckings lenge. Jeg klager fordi folk lager irriterende lyder rundt meg når de spiser. Men hva vet vel jeg om det som virkelig betyr noe?
I Stavanger sitter en jente som ikke klager. Regine er alvorlig syk og har i dag fått meldingen om at det ikke er mer å gjøre. Regine har virkelig gått gjennom en lang og hard prosess, men hun har søren meg stått på! Da jeg leste bloggen hennes ble jeg virkelig rørt, og jeg innså at jeg ikke vet noenting som helst om livet. Jeg sperret virkelig øynene opp da jeg leste hvordan Regine står på for sin mulighet til å reddes, og ikke minst hvordan hun står på for familien sin. Jeg synes vi alle burde sette oss ned og tenke over hvor mye livet vårt er verdt. Tenk at faktisk ikke alle får denne sjansen, ikke alle får ta denne siste mattetentamen og ikke alle får leve lenge nok til å ta på seg russebuksa og feste. Og om de gjør det, vil dette kanskje være det siste de gjør fordi de vet hva som er viktig å delta i på før livet tar slutt. Jeg håper virkelig Regine får oppleve alt dette, at hun får gjort alt hun vil og at hun får et verdig liv, uansett hvor langt det blir. Mine tanker går virkelig til deg i dag, Regine, og alle dere andre som lider av en alvorlig sykdom. Stå på for dere mulighet til å reddes, ikke gi opp håpet!
http://sinober.blogg.no/



19, Nedre Eiker
Bare en jente fra et lite sted i et lite land. Blogger om mitt liv som nittenåring, med kjæreste, venner, klær, skole osv =]